Sild og poteter

Kilden

Mer informasjon om kilden

[Modernisert kildeutdrag.]

Sild og poteter. Vår gamle nasjonale kost.

Hvordan det enn går, så er vi nok nødt til å gå ut fra at det kan bli knapt med brødkorn og fett i vinter. Vi bør kanskje regne med at vi kan bli henvist til oss selv. Hittil har myndighetene kunnet skaffe oss hva vi trenger. Men grunnet omstendigheter, som vi alle kjenner, truer nå tilførselen utenfra med å stoppe opp, og da vil enhver forstå at det blir snaut med mel.

Vi har en gang før vært i samme situasjon – i krigsårene før 1814. Heldigvis har vi nå imidlertid en matplante som vi savnet den gang, nemlig poteten. Og ved en fornuftig anvendelse av den, kan vi hjelpe oss langt på vei.

Vår årlige høsting av poteter går opp i 800 millioner kilo med et rundt tall. I år er våre potetarealer betydelig utvidet. Etter en foreløpig beregning skulle vi kunne gjøre regning på omtrent 1200 millioner kilo, kanskje enda mer.

Vårt årlige kornforbruk er ca 700 tusen tonn (700 millioner kilo). Man har beregnet, at vi alt i alt skulle kunne avle 400 millioner kilo kornvarer. Det mangler altså 300 millioner kilo, som må innføres utenfra. Får vi ikke dem, risikerer vi altså å sulte. Men da blir vi nødt til å ty til poteten.

Nå er 1 kilo poteter selvfølgelig ikke så næringsrikt som 1 kilo korn. Vil man regne med at det går 4 kilo poteter på en 1 kilo mel (kalorimengden forholder seg som ca 90 til 360), vil 1200 millioner altså svare til 300 millioner kilo mel. Forutsatt at vi altså kan tilgodegjøre potetene på en riktig måte, og forutsatt at vår kornavling i år er normal middels, må vi altså [...] søke å dekke de manglende 300 millioner kilo korn ved hjelp av vår potetavling.

Men da er også forutsetningen den at det til vinteren ikke brukes en større mengde poteter enn vanlig, men også at poteten for en stor del erstatter brødet i vår husholdning. [...]

Det er ikke nok med at vi alle må anvende kokte poteter som drøyningsmiddel i vårt brød, opptil 25-30 prosent av de faste ingrediensene, men vi må også anvende poteten på tallrike andre måter. Vi er i vinter nødt til å spise dobbelt så mye poteter som vi pleier, Det kan ha sine vanskeligheter, men som vi skal se, er vi nordboere i så henseende heldigere stilt enn de fleste andre, da vi i vår nasjonale kost har retter som synes skapt for denne anvendelsen. [...]

Uttrykt meget lærd setter man et normalmenneskes behov til omtrent 3000 kalorier eller varmeenheter per dag, et sterkt arbeidende mennesker trenger 4-5000. Ikke alle næringsmidler er like gode. Både til å bygge opp kroppen og til å besørge livsvirksomheten trenger vi forskjellige slags emner, både i eggehvite, fett og karbohydrater.

Behovet for de forskjellige næringsemner er ytterst forskjellig, men gjennomsnitlig har man funnet ut at man trenger 80 gram egghvite (kjøtt eller fisk), 80-100 gram fett og 4-500 gram karbohydrater (sukker eller melmat). Eggehvite, kjøtt og fisk har vi heldigvis nok av. Med karbohydrater skulle vi altså klare oss noenlunde, hvis vi utnyttet potetene, og skulle vi få for lite, får vi heller spise mer kjøtt og fisk. Fettet blir det verre med.

Vi har de siste årene [...] brukt opptil 74 000 tonn fett, men derav importerer vi i form av margarin og andre oljer 1/3. Krigen har vist at det verste som kan hende er fetthunger. Alt annet kan ombyttes med andre emner, bare ikke fett. Det synes som om fett spesielt er nervefôr. Men også her er vi nordmenn heldigere stilt enn de fleste andre. Vi har ikke nedsatt vår svinebestand. Vi har omtrent samme fleskemengde nå som før, og så har vi et utmerket fettrikt næringsmiddel i vår gamle nasjonalkost: Spekesild.

Spekesild

Unntatt noen få arter er fisken gjennomgående mager. Den trenger fett tilføyd under tilbredningen. Med silden er det omvendt. I frisk tilstand inneholder den mellom 7 og 8 prosent fett. Spekesild inneholder derimot opptil 17-18 prosent fett i tillegg til 19 prosent eggehvite. Når man tar den opp av tønnen, inneholder den også 15-16 prosent salt. 

[...]

Les original kildetekst

Sild og poteter,
vor gamle nationale kost.

Hvordan det saa end gaar, saa er vi nok nødt til at gaa ut fra, at det kan bli knapt med brødkorn og fett i vinter. Vi bør kanske regne med, at vi kan bli henvist til os selv. Hittil har myndighetene kunnet skaffe os hvad vi trænger. Men grundet omstændigheter, som vi alle kjender, truer nu tilførselen utenfra med at stoppe op, og da vil enhver forstaa, at det blir snaut med mel.

Vi har engang før været i samme situation – i krigsaarene før 1814. Heldigvis har vi nu imidlertid en matplante som vi savnet dengang, nemlig poteten. Og ved en fornuftig anvendelse av den, kan vi hjælpe os langt paa vei.

Vor aarlige høst av poteter gaar op i 800 millioner kilo med et rundt tal. Iaar er vore potetarealer betydelig utvidet. Efter en foreløbig beregning skulde vi kunne gjøre regning paa omtrent 1200 millioner kilo, kanskje endda mere.

Vort aarlige kornforbruk er ca. 700 tusen ton (700 millioner kilo). Man har beregnet, at vi alt i alt skulde kunne avle 400 millioner kilo kornvarer. Det mangler altsaa 300 millioner kilo, som maa indføres utenfra. Faar vi ikke dem, risikerer vi altsaa at sulte. Men da blir vi nødsaget til at ty til poteten. Nu er 1 kilo poteter selvfølgelig ikke saa næringsrik som 1 kilo korn. Vil man regne med, at der gaar 4 kilo poteter paa 1 kilo mel (kalorimængden forholder sig som ca. 90 til 360], vil 1200 millioner altsaa svare til 300 millioner kilo mel. Forutsat at vi altsaa kan tilgode gjøre potetene paa en rigtig maate, og forutsat, at vor kornavling iaar er normal middels, maa vi altsaa – som professor Torup saa udmerket har fremstillet i sine foredrag – søke at dække de manglende 300 millioner kilo korn ved hjælp av vor potetavling.

Men da er ogsaa forutsætningen den, at der til vinteren anvendes ikke alene meget større potetmængder end vanlig, men ogsaa at poteten for en stor del i vor husholdning erstatter brødet.

Allerede tidlig i vaares blev der særlig fra professor Torup og delvis fra andre fremholdt betydningen av, at potetavlingen bragtes i en saadan form, at den ogsaa teknisk kunde erstatte andet mel, med andre ord, at vi fik oprettet tørkerier til fremstilling av potet-tørmel. Grundet krigens leveringsvanskeligheter, kan vi iaar kun for en liten del opnaa dette. Vi må derfor alle beflitte oss paa at bruke mer poteter. Ikke alene det, men endog forberede os paa at maatte anvende poteten paa anden maate, baade som menneskefôr og dyrefôr. Det er ikke nok med, at vi alle maa anvende kokte poteter som drøiningsmiddel i vort brød, like op til 25 à 30 % av de faste bestanddele, men vi maa ogsaa anvende poteten paa talrike andre maater. Vi er i vinter nødt til at spise dobbelt saa meget poteter, som vi pleier. Det kan ha sine vanskeligheter, men som vi skal se, er vi nordboere i den henseende heldigere stillet end de fleste andre, da vi i vor nationale kost har retter, som synes skapt for denne anvendelse. Det er én ting, vi ikke maa glemme, og det er, at til en kost, som væsentlig bestaar av vegetabilier, frem for alt de kalirike poteter, trænges i høi grad salt (klotnatrium). Potetene indeholder kun ¼ - 1/5 av melets kulhydratmængde og bare velsaa  ¼  av brødets. Det skal altsaa ikke saa smaa mængder poteter til for at opveie brødet.

Hvad et voksent menneske trænger, har professor Torup oplyst om i sine brochurer. Uttrykt meget lærd, sætter man et normalmenneskes behov til omtrent 3000 kalorier eller varmeenheter pr. dag, et sterkt arbeidende mennesker trænger 4 à 5000. Ikke alle næringsmidler er like gode. Baade til at bygge op kroppen og til å besørge livsvirksomheten trænger vi forskjellige slags emner, baade i eggehvite, fett og kulhydrater. Behovet for de forskjellige næringsemner er yderst forskjellig, men gjennemsnitlig har man fundet ut, at man trænger 80 gr. egghvite (kjøt eller fisk), 80-100 gr. fett og 4-500 gr. kulhydrater (sukker eller melmat). Eggehvite, kjøtt og fisk har vi heldigvis nok av. Med kulhydrater skulde vi altsaa klare os nogenlunde, hvis vi utnyttet potetene, og skulde vi få for litet, faar vi heller spise mere kjøt og fiskeemner. Fettet blir det værre med. Vi har de sidste aar (efter Torups beregninger) brukt optil 74 000 ton fett, men derav indfører vi i form av margarin og andre oljer 1/3. Krigen har vist, at det værste, som kan hænde er fetthunger. Alt andet kan ombyttes med andre emner, kun ikke fett. Det synes, som om fett spesielt er nervefôr. Men også her er vi nordmænd heldigere stillet end de fleste andre. Vi har ikke nedsat synderlig vor svinebestand. Vi har omtrent samme fleskemængde nå som før, og saa har vi et udmærket fettrikt næringsmiddel i vor gamle nationale kost:

Spekesild

Naar undtages nogen faa arter, er fisken gjennemgaaende mager. Den trænger fett tilføiet under tilberedningen. Med silden er det omvendt. I frisk tilstand indeholder den mellem 7 og 8 % fett. Spekesild indeholder derimot like optil 17-18 % fett ved siden av 19 % prosent eggehvite. Naar man tar den op av tønden, indeholder den ogsaa 15-16 % salt.

[…]